SMS- språk

"Hei soten;-** eg klare snart ikkje venta paa den daten okkas lengre, saa du maa finna ei tid!!!! Men uans maa du ha ei kjempenatt aa dromma om meg, saa ska eg fortsetta paa drommen eg hadde igaar, aa den begynte aa bli drøye ;* men du maa komma deg i seng slik at du faar all den sjonnhetssovnen du trenge (a) natta "
Gutt 17







"Hei. Rekner med du er med paa Brynekamp aa jakter etter gutter? 
Kyss og klem xxx."
Jente 16


I denne mellingen blir alt skrevet direkte bokmål, med unntak av aa, i steden for og.



"Årh! Glømte å svara! Men eg ska kryssa fingrane for oss i mårå! Me må bare gjør så godt me kan!:)
masse lykke te! you can do it!:) veldig glae i deg, snuppi natta!"
Jente 19






Kort analyse
I alle 3 smsene blir det brukt dialekt, i tillegg til smilefjes i den første og den siste. Den i midten har en avsluttning som er tydelig med "kyss og klem xxx", mens det andre to avsluttes med "natta".


Det blir brukt utropstegn for å utrykke entusiasme, spesielt ser vi dette i den første mellingen.

Mellomkrigstiden

Bloggoppgave  - gi en kort oversikt over noen forfattere og deres verk i perioden 1918-1940. Hva var spesielt for denne perioden?

Perioden 1918- 1940 blir kalt mellomkrigstiden. Denne var tiden mellom første og andre verdenskrig. Det som var spesielt med denne perioden var at Norge slik som de fleste andre land slet, spesielt økonomisk. Landa i Europa var prega av stor arbeidsledighet, bankkrakket i USA, regjeringsskrifter i øst og vest, dårlig sosialhjelp og store økonomiske kriser.

Likevel var mellomkrigstiden fremgangsrik på måter som bedre helseforhold, det ble skapt flere arbeidsplasser og det kom mange nye produkter.

I mellomkrigstiden var det flere forfattere som skilte seg ut. Flere store forfattere ble på denne tiden store, som:

Forfatter:                        Verk:

  Olaf Bull:                       Metope 1927 ogDe hundrede år 1973

Sigurd Hoel:               Syvstjernen 1924 og Syndere i sommersol 1927 Aksel Sandemose:   Det sto en benk i haven (1937), vi pynter oss me horn (1936),                                                                        det gyldne evangelium (1921) Rudolf Nilsen             Samlede dikt (1935)

Litteraturen i mellomkrigstiden er prega av mye realisme. Tiden under verdenskrigen gav mange forferdelige opplevelser og konsekvenser som blir beskrevet i mange verk, spesielt i lyrikken. Litteraturen ble på denne tiden hadde mye beskrivelser både synlige og følelsesmessige.

Kilder:

http://noddi.com/Historie/N2MELLOM.htm

Spenn VG3

http://www.ub.uib.no/prosj/mellomkrigstid/web-mellomkrigstid/kunstogkultur/Teateroglitteratur/litteraturoversikt.htm

Reklameanalyse

Dette er en reklame for twinings te. Reklamen har sannsynligvis ei målgruppe til ungdom og voksne, med tanke på at produktet er regnet til eldre.

Blikkfanget er dama, som sitter med en kopp som deler verden i to. Den første omverdenen er preget av kalde farger og litt grått og kjedelig. Neste verden kommer stigende opp fra koppen og er drømmende og fristene. Denne omverden er grønn, naturlig og ser varm og fristende ut. Fargene på de 2 verdenen er kontraster. Kalde farger, og varme farger.

Overskriften er Twinings, smak forsjellen. Videre står det en beskrivelse av teen. Den lille teksten avsluttes med ordne en smak som tar deg med til et helt annet sted. Dette henger tydelig sammen med bilde.

Selv om bildet har målgrupper både til te-drikkere og ikke te -drikkere, legger den bevist vekt på overlegenhet. Smak forsjellen, den samenligner seg med andre og erklærer seg selv, inndirekte som best.


I det lille avsnittet der teen beskrives legges det vekt på Etos, retorikk. Det spiller på troverdighet, med tanke på at de sier "i over treundre har twinings skapt eksklusive te-blandinger. I neste setning brukes det, våre smakseksperter. Det legges her vekt på kompetanse og lang erfaring, som skaper tillit.

Reklamen viser produktet i bruk, og produktet kommer tydeligfrem. Bilde av teen nede til høyre, stor te-kopp, tydelig duft. Det er en påvirkende reklame, fordi den vises fra en fristende side. At i kalde vinter/høstdager, kan det varmes opp med en kopp te.

Jeg synes ikke reklamen er så veldig god. Den er lite fengende og er preget av kjedelige farger og for mange detaljer. Likevel får dem frem etos, men personlig synes jeg ikke denne reklamen var spesielt bra.

Modernismen

Modernismen regjerte i en Europa i perioden på 1800-1900 tallet. Den preget både litteraturen og kunsten sterkt. Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser med hjelp av vitenskap, eksperiment eller teknologi (https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Modernisme) dette kan vi se tydelige preg av i verka på denne tiden. Modernismen legger mye vekt på det abstrakte, ting vi ikke kan ta og føle på.

I følge læreboka Spenn VG 3 er kjennetegn ved modernismen disse:
- Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religiøse verdsbilder mister mening
- Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Fragmentering: sannheten er flertydig og splitta; eg-et går i oppløsning
- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
- Orginalitet: nei til det gamle; ja til det nye

Kunst

Innen kunsten begynte modernismen å ta form på slutten av 1800-tallet. Et gjennombrudd innen modernismen i kunsten var da Picasso kom med maleriet Pikene fra avion. Dette var i 1907, så det tok tid før modernismen utformet seg for fullt. Det som preget modernismen var at det gamle, tradisjonelle maleriet forsvant, mens det abstrakte ble lagt mer vekt på. Det ble ikke lenger inn å etterligne fotografier i kunsten, nå var det mer kunsterisk og spesielt over kunsten, det skulle ikke lenger være lett å se hva kunsten forestilte.

Litteratur
I litteraturen var sjangerblanding et stikkord. Man fant opp nye skrivemåter og begynte å blande sjangre. Franskmennene og tyskerne var de som var tidligeste ute med den nye litteraturstypen, mens i Norge kom de moderne tekstene i følge Spenn VG 3 i 1890- åra. Før var det slik at man så alt fra positive sider, men nå ble literaturen mer realistisk, og mange mener at verkene fra denne tiden kan være litt deprimerende, at litteraturen så ned på samfunnet, som igjen skapte kritikk. Litteraturen var preget av lyrikk, drama og romaner. En av Norges mest kjente forfattere fra denne tiden var Sigbjørn Obstfelder



Kilder:
Spenn VG 3

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme

http://www.snl.no/modernisme/litteratur

Statsministerens nyttårstale 2011

Jens Stoltenberg holdt 1. Januar en nyttårstale, som jeg skal kommentere.

Jens åpner med å mimre om Roald Amundsen og hans ekspedisjon. Han holder dette som en rød trå gjennom hele teksten. Han forteller om hvordan Amundsen satte Norge på verdenskarte, og at selv om vi er et lite land, har vi bevist vi kan utrette store ting. Han får tidlig inn pathos, ved at det første han sier er "kjære alle sammen", her legger han ikke bort noen, denne talen er for alle. I tillegg sier han vi og vår, for å skape felleskap og spille på følelser. Han nevner dette med barnehageplasser, eldreomsorg,soldatene og ikke minst kvinner som skal få frem at vi står sammen, at alle er inkludert.

Han bruker også andre retoriske begrep som ethos når han sier "I desember vil jeg delta i feiringen av 100-årsdagen på polpunktetI desember vil jeg delta i feiringen av 100-årsdagen på polpunktet".

Han skryter av nasjonen vår blandt annet i påstandene:
"I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra.
I 2011 er vi et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til."
Dette viser vår utvikling, og viser indirekte at vi har lykkes med mye.


"Med tro på fremtiden og hva det nye året kan bringe, ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år!"
Dette er avsluttningen Jens bruker, her viser han håp og viser medmennskelighet, som er en fin avsluttning for å vise felleskape med jordnærhet med nasjonen.